Sammendrag
Oslo kommune sikter mot et sirkulært avfallssystem. Mengden resirkulert avfall skal nå 50% før 2019 og sortering av husholdningsavfall er obligatorisk.
Cirka 80% av innbyggerne i Oslo bor i flerfamilieboliger, som leiligheter eller rekkehus, så det er svært begrenset med plass til å etablere flere avfallsbeholdere.
Løsningen
Med tanke på den begrensede plassen for flere avfallsbeholdere og mengden tungtransport i Oslo, falt valget på optisk sortering.
Ved å bruke Optibags system kunne kommunen ha de samme beholderne, og de samme kjøretøyene kunne brukes slik at transportene kunne holdes på et minimum.
De to sorteringsanleggene som eies av EGE (Energi- og Gjennvinnings- Etaten) har tre fraksjoner: matavfall, plast og andre materialer.
Matavfall blir biogass og biogjødsel, mens plast resirkuleres og restfraksjon energi resirkuleres.
De to anleggene bruker forbehandlingssikt for å fjerne materialer som ikke er i poser, så vel som en blåsesikt for å avgrense plastfraksjonen etter sortering. I 2017 ble 46,4% av alt matsvinn i Oslo sortert i grønne poser, som da var det beste resultatet i Skandinavia.
180 000 tonn/år Innsamlingskapasitet
Fraktioner Mat, plast og rest
650 000 Brukere
Utvikling
I 2009 ble det første optiske sorteringsanlegget (Haraldrud) åpnet i Oslo. Med det ble Oslo den første store byen i Skandinavia som introduserte systemet.
I 2012 ble det andre anlegget (Klemetsrud) satt ut. Hele kommunen brukte nå optisk sortering.
I 2013 utviklet EGE sammen med Optibag etterbehandlingsteknikker for plastfraksjonen for å foredle materialet ytterligere.